Nytt år

Ja, da skriver vi altså 2015. Det skal bli interessant å se hva dette året bringer - av ønsker og planer som går i oppfyllelse (eller ikke), oppturer og nedturer, gleder og sorger - og andre ting. Intet nytt under solen (eller kjolen) der altså. :-)
Man sier at et nytt år er et nytt vendepunkt - noe det også er - men samtidig har vi jo nye vendepunkter hele livet. Det skjer noe som sender oss i én retning, så skjer det noe som sender oss i en annen retning. Da gjelder det å fokusere på det viktigste, og la resten være i sidesynet til observasjon eller å la det forsvinne ut av sikte. Alt ettersom.

Når det gjelder egne ønsker, forventninger og planer så prøver jeg selvfølgelig å få det meste til å gå i min favør. Jeg kan jo si at alt skal gå i min favør, men litt realistisk bør man også være. Alt går tross alt ikke som planlagt eller ønsket, det hadde nok blitt kjedelig i lengden. Jeg starter iallefall 2015 med en fototur i dag - noe det dessverre har blitt mindre av enn ønskelig i det siste halve året. (Rettere sagt: jeg startet det nye året med feiring før jeg la meg). Kurs blir det også den første helgen i dette Herrens år 2015. Resten av året, da? Det gjenstår å se. Planer er både lagt og under planlegging, ønsker er notert i bakhodet (hvor jeg ikke kan se dem uten speil, så det blir spennende å se hva som står der), og ellers får man se hva som kommer. Akkurat som resten av verdens befolkning må vente og se hva som skjer i forhold til egne liv, planer og forhåpninger. Uansett - frokosten skal inntas (jeg har tross alt ikke spist siden i fjor) og kameraet venter. Hei og hå!

Nes kirkeruin

Nes kirkeruin (Vormsund) er et sted jeg følte at jeg ville besøke, etter å ha lest litt om historien til kirken. I tillegg har jeg en fasinasjon av å fotografere ruiner og bygninger i stein, da slike bilder ofte blir veldig fine i svart-hvitt.

Kirken ligger på Disen ved neset der elvene Glomma og Vorma møtes, i Nes i Akershus. Kirken ble bygget på en offerplass fra førkristen tid, og var opprinnelig en langkirke. Nå er kirkeruinen et populært samlingspunkt for bryllup, gudstjenester, konserter og andre kulturaktiviteter.

Litt historie

• Det opprinnelige kirkebygget ble bygd som en langkirke i romansk stil på 1100-tallet, og ble senere påbygd flere ganger.
• Under krigen mot Sverige i 1567 ble kirken satt i brann, men senere gjenreist.
• Kirken ble utvidet til en korskirke i 1697.
• I 1854 brant kirken ned etter et lynnedslag, men på grunn av fare for leirras ble den ikke gjenoppbygd.
• Rundt ruinene ligger det gravsteiner som er flere hundre år gamle. Noen av dem er så gamle og slitte at det er nesten umulig å tyde hva som står på dem.

I 1924 ble kirkeruinens første konserveringsarbeid påbegynt, og senere er den blitt reparert og konservert flere ganger. Nå er kirkeruinen innlemmet i Nes samlinger.

Spøkerier

Det er mange myter rundt disse ruinene. Blant annet skal presten Finkelhagen ha hengt seg inne i kirken, barna hans skal gå igjen der, man kan høre barnegråt ved barnegravene, og et brudepar skal ha druknet i elven rett nedenfor.
Folk som har ferdet her kan fortelle historier om ukjente krefter som legger deg i bakken og lommelykter som slutter å virke. En av mytene sier at du kan oppleve at bevegelsene du gjør kan bli veldig seig, som om du gjør de i vann. Det er også en del som har opplevd at elektronikken i biler slår seg vrang. Lys begynner plutselig å blinke og sentrallåser nekter å låse seg opp.
Oppholder man seg der rundt midnatt skal det være stor sjanse for å oppleve overnaturlige ting, spesielt rundt kl. 02.00 skal det være mye aktivitet som gir seg kl. 02.30. Da blir det totalt stille, i allefall i selve området rundt kirkeruinen.

Kanskje er det noen som har lyst til å bli med og tilbringe en natt der?

Trøgstad Fort

På min siste Oslotur tok jeg også turen innom Trøgstad Fort. Dette fjellfortet ble bygd i perioden 1912-1917 som en del av Fossumstrøkets befestninger. Fortet har 1,3 km tuneller og overbygde skytestillinger, i tillegg til 500 m skyttergraver.

Fortet ble brukt som rekruttskole og til utdanning av festningsartillerister i tiden mellom 1. og 2. verdenskrig, og var engasjert i kampene den 13. april 1940, da tyskerne invaderte Norge. Det ble da skutt fra fortet mot tyskerne, som var i kamp med norske motstandstyrker ved Kolbjørnrud. Under 2. verdenskrig var det okkupert av tyskerne, og de flyttet da panserkanonene til kystfort på Vestlandet i 1943.

Etter krigen ble fortet tatt i bruk til ammunisjonslager, og har i tillegg vært brukt til ammunisjonslager, radarstasjon/skole, ammunisjonsverksted, og som radarkontrollområde for Nikebatteriet.

Ettersom all militær aktivitet i Trøgstad Fort nå er nedlagt, er det tillatt å fotografere der. Fortet eies i dag av Trøgstad kommune og er et attraktivt friluftsområde. De store anleggene er låst, men det er mulig å komme inn i enkelte overbygde skytestillinger for dem som er der på en tur. I tillegg tar Trøgstad Forts venner mot grupper og privatpersoner for omvisning. Omvisningen har en minstepris på 300 kr., og tar normalt 1-1,5 time. I tillegg til selve omvisningen kan de vise noe av utstyret og virkemåten, og kan også tilpasse omvisningen etter ønske fra gruppen. Mer om fortet kan du bla. lese her: http://www.trogstad-fort.no/index.html

Bakke-til-luft raketter. Raketten i forgrunnen er en "Nike Herkules", bak står en "Nike Ajax".

Dette er en "Firling-stilling" fra Nike-tiden. Firling er luftvernskyts sammensatt av 4 mitraljøser.

Fra 1960 til 1990 sto det her en Nike rakettfølgerradar 1 (TTR), med en utgangseffekt på 150 kW og rekkevidde på 150 km.

Her sto en 7,7 cm Cockerill L/50 tårnkanon fra 1925-1943. Kanonen hadde en vekt på 54 000 kg, og en rekkevidde på 11 350 meter. Betongkonstruksjonen på bildet er fra Nike-tiden, den er bygget oppå der kanonen sto.

 

 

 

 

 

 

Fra 1960 til 1990 sto det her en Nike rakettfølgerradar 2 (MTR), med en utgangseffekt på 150 kW og rekkevidde på 150 km. Det sto en kuppel her også som forrige bilde, den blåste ned for noen år siden. Radaren sto inne i kuppelen.

Inngang til fortgrava (Gorgegraven), Panserbatteri A. Dessverre har noen stjålet skiltet som sto her.

Fortgrava til Panserbatteri A. Inne i fjellet til venstre er det ca. 500 m med tuneller og flere rom, det største ca. 70 m3. På toppen sto to Schneider L/40 tårnkanoner. Se nettsiden for flere opplysninger.

Photoshoot med Grete.

I forbindelse med planleggingen av en photoshoot som jeg valgte å kalle "På reisefot", kontaktet jeg Grete. Hun er en flott dame jeg ble kjent med gjennom felles kjente i Orkdal, og mine mistanker om at hun passet godt foran kamera viste seg å stemme meget bra. Da jeg kontaktet henne og spurte om en photoshoot ble hun interessert med det samme, og vi avtalte å fotografere på Oslo S. I tillegg ble noen bilder tatt på Egon like ved hovedinngangen til Oslo S.

Grete er en fotogen person som det var en fornøyelse å fotografere. Hun klarte å slappe av og være naturlig foran kamera, noe som er til ekstra glede for en hobbyfotograf som er i startfasen med fotografering av mennesker. Med slike personer er det "bare" opp til meg å få tatt noen gode bilder. Noen av bildene fra photoshooten får du se her, andre bilder av henne er lagt ut på hjemmesiden min, http://arntmdolen.wix.com/arntmdolen. Jeg håper du kommer til å like dem.

Gammelt vindu = fotoramme

Tidligere i år fikk jeg se et gammelt vindu med sproser som var "modifisert" til å bli en fotoramme, der det var satt inn et bilde i hver vindusrute før det ble hengt på en vegg. Denne idéen ble selvfølgelig lagret i hodet mitt, og nå var det på tide å få satt prosjektet ut i livet. Jeg måtte jo ha noen bilder å sette inn også, og de som kjenner meg vet at når det gjelder egne bilder så kan jeg være "en smule" kritisk.

Så tidligere denne måneden fikk vi tak i en gammel vindusramme med sproser, der det er 8 mindre ruter i rammen. Vel hjemme satte jeg i gang med å pusse vekk maling som var i ferd med å flasse av, erstatte noe av vinduskitten som hadde falt ut, og nå i dag fikk vi tak i en tynn plate for å stifte fast på riktig side av vinduet, vinkler for å feste rammen til veggen og deretter vaske rammen og pusse rutene. Bildene som skulle settes inn måtte jeg få Wenche til å velge ut, for ellers hadde jeg nok ikke funnet noen som var bra nok før tidligst neste år. :-) Deretter var det bare å printe dem ut, feste dem i vindusrammen, sette på bakplaten og vinklene og henge opp det modifiserte vinduet. Og skulle du ha sett - resultatet ble faktisk bra! Så nå har jeg prøvd det, og kan begynne å fundere på neste prosjekt av lignende kaliber.

Apropos: Hvorfor ikke lage noe slikt selv? Til brudebilder, bilder av barna eller barnebarna...

Utgangspunktet

Resultatet

Halten

En annen av mine fototurer i sommer ble på Halten. Eller fototur og fototur - egentlig var jeg der i forbindelse med et kurs jeg deltok på, men vi kan kalle det kombinert kurshelg og fototur.

Halten ligger i Froan naturreservat og landskapsvernområde i Sør-Trøndelag. Froan er Nord-Europas største i sitt slag, og et mekka for dykkere, friluftsentusiaster, kulturinteresserte, hobbyzoologer og alle som elsker havet og hva det måtte bringe med seg.

Det blåser bra der ute når høststormene setter inn, og spesielt i 2005 var det en skikkelig blåst der ute. Den varte i tre dager, og guttene på Halten fyr målte vindstyrken til 78 knop - noe som tilsvarer sterk orkan.

Halten ligger midt i havgapet, hvor vær og vind tærer voldsomt på alt og alle som står oppreist. På tross av dette og at stedet ble fraflyttet i 1988, står fortsatt de fleste husene ranke og fine uten nevneverdige tegn til forfall. Noe som skyldes at noen av de tidligere fastboende, eller andre i deres familie, regelmessig drar ut og holder de kulturhistoriske bygningene ved like.

I alle horisonter på denne vesle øya er det storhavet som regjerer. Måker og krykkjer skriker om hverandre, og selv om sola titter frem, biter den kalde nordavinden i ansiktet når det er den tiden av året. Men alikevel trivdes jeg godt da jeg var der ute, og kan nesten ikke vente på neste tur dit. Noe jeg skal forsøke å vise deg årsaken til med noen av bildene jeg tok der ute.

Halten fyr

Krykkjer

Storskarv

Utsikt fra fyret

Solnedgang

Fyret i solnedgang

Portrettfotografering: Mona

En av mine turer i sommer gikk til Molde, og jeg besøkte da Mona som er en trivelig jente jeg kjenner fra da vi bodde i Orkdal. Noe av årsaken til Moldeturen var å fotografere henne, og vi fikk tatt noen gode bilder, mye fordi Mona er avslappet og naturlig foran kamera. Her får du se noen av bildene som ble tatt.