Nes kirkeruin

Nes kirkeruin (Vormsund) er et sted jeg følte at jeg ville besøke, etter å ha lest litt om historien til kirken. I tillegg har jeg en fasinasjon av å fotografere ruiner og bygninger i stein, da slike bilder ofte blir veldig fine i svart-hvitt.

Kirken ligger på Disen ved neset der elvene Glomma og Vorma møtes, i Nes i Akershus. Kirken ble bygget på en offerplass fra førkristen tid, og var opprinnelig en langkirke. Nå er kirkeruinen et populært samlingspunkt for bryllup, gudstjenester, konserter og andre kulturaktiviteter.

Litt historie

• Det opprinnelige kirkebygget ble bygd som en langkirke i romansk stil på 1100-tallet, og ble senere påbygd flere ganger.
• Under krigen mot Sverige i 1567 ble kirken satt i brann, men senere gjenreist.
• Kirken ble utvidet til en korskirke i 1697.
• I 1854 brant kirken ned etter et lynnedslag, men på grunn av fare for leirras ble den ikke gjenoppbygd.
• Rundt ruinene ligger det gravsteiner som er flere hundre år gamle. Noen av dem er så gamle og slitte at det er nesten umulig å tyde hva som står på dem.

I 1924 ble kirkeruinens første konserveringsarbeid påbegynt, og senere er den blitt reparert og konservert flere ganger. Nå er kirkeruinen innlemmet i Nes samlinger.

Spøkerier

Det er mange myter rundt disse ruinene. Blant annet skal presten Finkelhagen ha hengt seg inne i kirken, barna hans skal gå igjen der, man kan høre barnegråt ved barnegravene, og et brudepar skal ha druknet i elven rett nedenfor.
Folk som har ferdet her kan fortelle historier om ukjente krefter som legger deg i bakken og lommelykter som slutter å virke. En av mytene sier at du kan oppleve at bevegelsene du gjør kan bli veldig seig, som om du gjør de i vann. Det er også en del som har opplevd at elektronikken i biler slår seg vrang. Lys begynner plutselig å blinke og sentrallåser nekter å låse seg opp.
Oppholder man seg der rundt midnatt skal det være stor sjanse for å oppleve overnaturlige ting, spesielt rundt kl. 02.00 skal det være mye aktivitet som gir seg kl. 02.30. Da blir det totalt stille, i allefall i selve området rundt kirkeruinen.

Kanskje er det noen som har lyst til å bli med og tilbringe en natt der?

Trøgstad Fort

På min siste Oslotur tok jeg også turen innom Trøgstad Fort. Dette fjellfortet ble bygd i perioden 1912-1917 som en del av Fossumstrøkets befestninger. Fortet har 1,3 km tuneller og overbygde skytestillinger, i tillegg til 500 m skyttergraver.

Fortet ble brukt som rekruttskole og til utdanning av festningsartillerister i tiden mellom 1. og 2. verdenskrig, og var engasjert i kampene den 13. april 1940, da tyskerne invaderte Norge. Det ble da skutt fra fortet mot tyskerne, som var i kamp med norske motstandstyrker ved Kolbjørnrud. Under 2. verdenskrig var det okkupert av tyskerne, og de flyttet da panserkanonene til kystfort på Vestlandet i 1943.

Etter krigen ble fortet tatt i bruk til ammunisjonslager, og har i tillegg vært brukt til ammunisjonslager, radarstasjon/skole, ammunisjonsverksted, og som radarkontrollområde for Nikebatteriet.

Ettersom all militær aktivitet i Trøgstad Fort nå er nedlagt, er det tillatt å fotografere der. Fortet eies i dag av Trøgstad kommune og er et attraktivt friluftsområde. De store anleggene er låst, men det er mulig å komme inn i enkelte overbygde skytestillinger for dem som er der på en tur. I tillegg tar Trøgstad Forts venner mot grupper og privatpersoner for omvisning. Omvisningen har en minstepris på 300 kr., og tar normalt 1-1,5 time. I tillegg til selve omvisningen kan de vise noe av utstyret og virkemåten, og kan også tilpasse omvisningen etter ønske fra gruppen. Mer om fortet kan du bla. lese her: http://www.trogstad-fort.no/index.html

Bakke-til-luft raketter. Raketten i forgrunnen er en "Nike Herkules", bak står en "Nike Ajax".

Dette er en "Firling-stilling" fra Nike-tiden. Firling er luftvernskyts sammensatt av 4 mitraljøser.

Fra 1960 til 1990 sto det her en Nike rakettfølgerradar 1 (TTR), med en utgangseffekt på 150 kW og rekkevidde på 150 km.

Her sto en 7,7 cm Cockerill L/50 tårnkanon fra 1925-1943. Kanonen hadde en vekt på 54 000 kg, og en rekkevidde på 11 350 meter. Betongkonstruksjonen på bildet er fra Nike-tiden, den er bygget oppå der kanonen sto.

 

 

 

 

 

 

Fra 1960 til 1990 sto det her en Nike rakettfølgerradar 2 (MTR), med en utgangseffekt på 150 kW og rekkevidde på 150 km. Det sto en kuppel her også som forrige bilde, den blåste ned for noen år siden. Radaren sto inne i kuppelen.

Inngang til fortgrava (Gorgegraven), Panserbatteri A. Dessverre har noen stjålet skiltet som sto her.

Fortgrava til Panserbatteri A. Inne i fjellet til venstre er det ca. 500 m med tuneller og flere rom, det største ca. 70 m3. På toppen sto to Schneider L/40 tårnkanoner. Se nettsiden for flere opplysninger.

Photoshoot med Grete.

I forbindelse med planleggingen av en photoshoot som jeg valgte å kalle "På reisefot", kontaktet jeg Grete. Hun er en flott dame jeg ble kjent med gjennom felles kjente i Orkdal, og mine mistanker om at hun passet godt foran kamera viste seg å stemme meget bra. Da jeg kontaktet henne og spurte om en photoshoot ble hun interessert med det samme, og vi avtalte å fotografere på Oslo S. I tillegg ble noen bilder tatt på Egon like ved hovedinngangen til Oslo S.

Grete er en fotogen person som det var en fornøyelse å fotografere. Hun klarte å slappe av og være naturlig foran kamera, noe som er til ekstra glede for en hobbyfotograf som er i startfasen med fotografering av mennesker. Med slike personer er det "bare" opp til meg å få tatt noen gode bilder. Noen av bildene fra photoshooten får du se her, andre bilder av henne er lagt ut på hjemmesiden min, http://arntmdolen.wix.com/arntmdolen. Jeg håper du kommer til å like dem.

Gammelt vindu = fotoramme

Tidligere i år fikk jeg se et gammelt vindu med sproser som var "modifisert" til å bli en fotoramme, der det var satt inn et bilde i hver vindusrute før det ble hengt på en vegg. Denne idéen ble selvfølgelig lagret i hodet mitt, og nå var det på tide å få satt prosjektet ut i livet. Jeg måtte jo ha noen bilder å sette inn også, og de som kjenner meg vet at når det gjelder egne bilder så kan jeg være "en smule" kritisk.

Så tidligere denne måneden fikk vi tak i en gammel vindusramme med sproser, der det er 8 mindre ruter i rammen. Vel hjemme satte jeg i gang med å pusse vekk maling som var i ferd med å flasse av, erstatte noe av vinduskitten som hadde falt ut, og nå i dag fikk vi tak i en tynn plate for å stifte fast på riktig side av vinduet, vinkler for å feste rammen til veggen og deretter vaske rammen og pusse rutene. Bildene som skulle settes inn måtte jeg få Wenche til å velge ut, for ellers hadde jeg nok ikke funnet noen som var bra nok før tidligst neste år. :-) Deretter var det bare å printe dem ut, feste dem i vindusrammen, sette på bakplaten og vinklene og henge opp det modifiserte vinduet. Og skulle du ha sett - resultatet ble faktisk bra! Så nå har jeg prøvd det, og kan begynne å fundere på neste prosjekt av lignende kaliber.

Apropos: Hvorfor ikke lage noe slikt selv? Til brudebilder, bilder av barna eller barnebarna...

Utgangspunktet

Resultatet

Halten

En annen av mine fototurer i sommer ble på Halten. Eller fototur og fototur - egentlig var jeg der i forbindelse med et kurs jeg deltok på, men vi kan kalle det kombinert kurshelg og fototur.

Halten ligger i Froan naturreservat og landskapsvernområde i Sør-Trøndelag. Froan er Nord-Europas største i sitt slag, og et mekka for dykkere, friluftsentusiaster, kulturinteresserte, hobbyzoologer og alle som elsker havet og hva det måtte bringe med seg.

Det blåser bra der ute når høststormene setter inn, og spesielt i 2005 var det en skikkelig blåst der ute. Den varte i tre dager, og guttene på Halten fyr målte vindstyrken til 78 knop - noe som tilsvarer sterk orkan.

Halten ligger midt i havgapet, hvor vær og vind tærer voldsomt på alt og alle som står oppreist. På tross av dette og at stedet ble fraflyttet i 1988, står fortsatt de fleste husene ranke og fine uten nevneverdige tegn til forfall. Noe som skyldes at noen av de tidligere fastboende, eller andre i deres familie, regelmessig drar ut og holder de kulturhistoriske bygningene ved like.

I alle horisonter på denne vesle øya er det storhavet som regjerer. Måker og krykkjer skriker om hverandre, og selv om sola titter frem, biter den kalde nordavinden i ansiktet når det er den tiden av året. Men alikevel trivdes jeg godt da jeg var der ute, og kan nesten ikke vente på neste tur dit. Noe jeg skal forsøke å vise deg årsaken til med noen av bildene jeg tok der ute.

Halten fyr

Krykkjer

Storskarv

Utsikt fra fyret

Solnedgang

Fyret i solnedgang

Portrettfotografering: Mona

En av mine turer i sommer gikk til Molde, og jeg besøkte da Mona som er en trivelig jente jeg kjenner fra da vi bodde i Orkdal. Noe av årsaken til Moldeturen var å fotografere henne, og vi fikk tatt noen gode bilder, mye fordi Mona er avslappet og naturlig foran kamera. Her får du se noen av bildene som ble tatt.

Tam elg

Eller rettere sagt: halvtam elg. En av mine fototurer har gått til Høgskolen i Hedmark, Campus Evenstad i Stor-Elvdal. Campusen ligger vakkert til ved Glommas bredd, ca. 2 mil sør for Koppang.
Årsaken til turen var at de huser tre halvtamme elg; Ronja, Idun og Iduns kalv. Elgene ble flyttet fra Norsk Elgsenter på Gravberget i Våler til Campus Evenstad i 2013, da elgsenteret gikk konkurs. Høgskolen er nå arena for det nye Norsk Elgsenter, et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad og flere grunneiere i Stor-Elvdal kommune. Elgene er først og fremst en del av forskningen og undervisningen, men også en turistattraksjon.

 Fotogen og nysgjerrig

Flytting til Campus Evenstad
Da Norsk Elgsenter måtte kaste inn kortene, ble elgene ble bedøvd og lastet inn i hestehengere under ledelse av veterinær Jon Martin Arnemo med kollegaer, og kjørt til Campus Evenstad. For at det skulle være rolige fikk de i tillegg bind for øynene mens de ble flyttet inn på hengerne, dette på grunn av at elgen holder seg rolig når det er mørkt. Under flyttingen ble det en stopp på Statoil i Elverum for å avkjøle elgene, før de friske og raske kom til Campus Evenstad, der de hoppet ut og begynte å spise. Der fikk de også hilse på et stort antall internasjonale studenter, noe som var en stor opplevelse for mange av elevene.

Formålet
Elgen er en stor ressurs i innlandet, men også tidvis en plage for skogeiere. Seks grunneiere ønsket derfor å kunne fortsette arbeidet som det gamle elgsenteret gjorde, men rette arbeidet mer inn mot forskning og undervisning. Dette for å få vite mer om elgene og hvordan de opplever naturen rundt seg. På Evenstad får derfor studentene forske på elgene, men det er fortsatt også mulig for folk å se på og hilse på elgene. På grunn av at elgen er en så stor ressurs, var målet for det gamle elgsenteret var at det skulle handle om kunnskap om elg, bruken av den og alt annet som følger med elg.

På Campus Evenstad
Elgene ser ut til å trives godt på Campus Evenstad, og elgrøkter Jesse Gaudet har passet godt på dem helt siden de kom. Han er hos elgene hver dag for å fore dem og se til at alt er bra. De fores med kraftfor som opprinnelig er laget for hjort, noe som ser ut til å fungerer bra. I tillegg fores de med silo på vinterstid, og noen ganger får de litt kvister i tillegg. Alle tre har lagt på seg etter de kom til Evenstad, så det ser ut til at foringsplanen fungerer. Jesse pleier å lage en plystrelyd hver gang han kommer med maten for å symbolisere at det er foring, og det er tydelig å se at de skjønner hva det betyr. Idun og kalven hennes kommer i full fart mot foringsstasjonen, mens Ronja holder seg litt mer i bakgrunn. Jesse har fortalt at Idun er sjefen, så han må fore Ronja på en annen foringsstasjon for at hun skal få spist.
For Jesse er det viktig at han har god kontakt med alle tre elgene, og han har jobbet mye for å få de mer sosiale mot mennesker. Idun er veldig sosial og kjælen, så når han går inn til dem kommer hun bort til ham og vil ha kos med en gang, mens kalven hennes er mer uforutsigbar og ikke alltid til å stole på. Jesse prøver  å holde Ronja litt avstand, men han lar henne ta kontakt hvis hun ønsker det. Ronja er da heller ikke så vant med folk som Idun og kalven hennes. Årsaken til det, er at Idun og kalven hennes - sammen med andre elg - i lengre tid stått i innhengning i Sverige. De har dermed rukket å bli noe tamme, og dermed egnet til å gå på utstilling. Ronja derimot, er en villelg fra Stor-Elvdal.
Det har vært noen krangler mellom Ronja og Idun, og selv om Ronja er størst, er det alltid hun som gir seg. Jesse sett at til og med kalven har begynt å utfordre Ronja, og synes det er spennende å følge med på den sosiale strukturen deres. Det det minner litt om en hesteflokk, ifølge Jesse.
Dette prosjektet er iallefall uvurdelig for å få vite mer om elgen og dens vaner, og elgforskningen på Campus Evenstad vil nok gi gode resultater i mange år fremover.

                         Selv om hun tilsynelatende ikke ser meg så godt, har hun god hørsel.

Hva skal man gjøre når det ikke er noe å fotografere?

I likhet med mange andre, er det dager hvor jeg har lyst til å fotografere, men ikke vet hva jeg skal fotografere. Det kan være at inspirasjonen mangler, at man ikke «ser» motiver, eller andre ting som gjør at man kommer hjem med tomt minnekort eller bilder som blir slettet så og si umiddelbart de kommer inn på dataen. Hva skal man så gjøre i slike tilfeller? Det er ikke så lett å si, og et endelig fasitsvar finnes vel ikke. Men her skal du iallefall få noen tips til hva du kan gjøre på slike dager.

• Dra til dyrehagen
  Nå er det kanskje ikke en dyrehage i nærheten der du bor, men det kan like gjerne være i din egen hage, en park, en lekeplass eller et lokalt marked. Det du må gjøre er å bestemme deg for et sted og deretter gi deg selv et oppdrag som hjelper deg med å fokusere. Det kan være makrofotografering av insekter og blomster i hagen din, abstrakt fotografering av husker og sklier på en lekeplass, nærbilder av dyr i dyrehagen, og så videre. Du kan også leke matfotograf for et magasin eller en avis og fotografere mat og frukt på det lokale markedet, eller late som du jobber for riksantikvaren og fotografere vindusrammer i gamle og forfalne hus. Skjønner?En annen ting som kan være inspirerende ved fotografering i for eksempel en dyrehage, er å prøve å fotografere dyrene på en slik måte at det ikke ser ut som de er i en dyrehage. Restriksjoner som nettingjerder mellom deg og dyrene kan da være til hjelp for å trene opp løsningsorienterte evner. Hvis det er et nettingjerde der, hvorfor ikke prøve å ta bilde gjennom en av nettingrutene? Eller stille inn blenderen og fokusere slik at gjerdet «forsvinner»? Mulighetene er nok flere en du skulle tro.
  
• Spis noe
  Matfotografering er noe som kan være ganske morsomt, og du trenger ikke engang å forlate huset. Du trenger ikke fotografere hele måltidet; fotografer noen av ingrediensene. Eller hva med å legge noen druer på rekke og rad bortover bordkanten og ta bilde av dem? Fokuserer du på det første slik at de som ligger videre bakover blir utydelige, kan det bli et kraftfullt bilde. Kanskje kan potetgull, brødsmuler, vanndråper, blomsterblader og så videre legges i intrikate mønstre? Slipp noen binders eller tegnestifter på bordet eller gulvet og beveg deg rundt med kameraet. Ikke vær redd for å eksperimentere! Lek deg med lys, vinkling, avstander og brennvidder – jeg garanterer deg at dagen flyr avgårde, og du kan bli sittende igjen med noen gode, morsomme og interessante bilder.
  
• Kom deg ut til veien
  Fotografering langs veien kan være interessant, det kan også hjelpe deg til å bygge selvtillit innen fotografering. Sett deg for eksempel utenfor en butikk, på en fortauskafé, i et busskur, på Aker Brygge eller lignende. Dette er en flott øvelse i å fotografere mennesker, samtidig som du etter hvert begynner å se etter sterkere bilder. Mennesker, ja. Det er ikke alle som liker å bli fotografert, så se etter tegn på at de ikke vil bli tatt bilde av. Du kan for eksempel se på dem, smile litt og holde opp kameraet med et spørrende uttrykk. Som regel vil du få positive tilbakemeldinger. Samtidig trenger det ikke å være av mennesker; det kan være en katt som går langs veien, en måke som setter seg på et utendørs kafébord for å ta med seg rester og mye mer. Hovedsaken er at du etter hvert blir tryggere på deg selv når det gjelder gatefotografering, og du lærer raskt hva som skiller et sterkt bilde fra et annet.
  
• Besøk en venn
  Venner kan være en utmerket kilde til å øve deg på fotografering og portrettering. Besøk en venn eller inviter ham/henne hjem til deg og knips i vei. Generelt sett vil venner støtte deg ved å stille opp, samtidig som de blir glade for å få et fint bilde eller to som de kan legge ut på Facebook. Eller ramme inn og sende kjæresten for den saks skyld. Du får samtidig øvd deg på lyssetting, blitsbruk og lignende ved portrettfotografering. Kanskje kan du bruke dette som en unnskyldning til å høre siste nytt og ta en øl også. Men for all del – IKKE la den ene ølen bli flere øl og tur på byen, da du i såfall kan komme hjem med titalls bilder av fulle folk som gjør de rareste ting.
  
• Fotografer deg selv
  Selvportretter kan være både morsomt og interessant. Ikke vær redd for å eksperimentere, prøv noe nytt! Lek deg med lys, brennvidder, vinkler, steder og så videre. Et selvportrett trenger heller ikke være av ansiktet ditt; det kan være av et øye, en hånd eller andre kroppsdeler.
  
• Ta en øl
  Men ikke drikk deg full og tro det hjelper på kreativiteten. Det som kan virke som en god idé der og da, kan være noe helt annet når du blir edru igjen. Nei – tenk heller på produktfotografering. Produktfotografering er nemlig også noe som kan hjelpe på utvikling av kreativiteten. Velg en ting eller tre i hjemmet og lek deg med – riktig – lys og vinkler. Still opp ting på rekke og rad, fotografer én og én ting alene, legg dem ned, heng dem opp. Etter hvert vil du se at du blir mer og mer kreativ.
  
• Tren på de tekniske tingene
  Gode og profesjonelle kjenner utstyret sitt så godt at de kan reagere raskt. Jo flinkere du blir, jo mer tid kan du bruke til å tenke på fotoobjektet istedet for å bekymre deg for hvilken eksponering, hvilket lys og så videre du skal bruke. Jo mer du trener, jo mer instinktivt vil du vite hvilken lukkertid, blender, ISO og så videre du skal bruke. Ting du kan gjøre mens du trener er for eksempel: 1. Gjett eksponeringen. Bare still inn kameraet og ta bildet, uten å bruke den innebygde lysmåleren i kameraet, deretter sjekker du bildet og ser hvordan det ble. Tren i mange forskjellige lyssettninger. 2. Lær deg knappene på kameraet. Lukk øynene mens du prøver å stille inn spesielle eksponeringer og innstillinger. Dette vil hjelpe deg til å raskt forandre på innstillingene i fremtiden. 3. Lek deg med brennvidden. Ta det samme bildet med forskjellige brennvidder og sammenlign bildene. Dette vil lære deg hvordan forskjellige objektiver og brennvidder ser ting på forskjellige måter, slik at du får en bedre forståelse til hvilken brennvidde du skal bruke i forskjellige situasjoner.

Dette var noen kjappe tips til hva du kan gjøre når du ikke har noe å fotografere, eller når du kjeder deg en dag. Husk: Det viktigste er at du leker deg og har det fint mens du fotograferer!