Årsaken til turen var at de huser tre halvtamme elg; Ronja, Idun og Iduns kalv. Elgene ble flyttet fra Norsk Elgsenter på Gravberget i Våler til Campus Evenstad i 2013, da elgsenteret gikk konkurs. Høgskolen er nå arena for det nye Norsk Elgsenter, et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark Campus Evenstad og flere grunneiere i Stor-Elvdal kommune. Elgene er først og fremst en del av forskningen og undervisningen, men også en turistattraksjon.
Fotogen og nysgjerrig
Flytting til Campus Evenstad
Da Norsk Elgsenter måtte kaste inn kortene, ble elgene ble bedøvd og lastet inn i hestehengere under ledelse av veterinær Jon Martin Arnemo med kollegaer, og kjørt til Campus Evenstad. For at det skulle være rolige fikk de i tillegg bind for øynene mens de ble flyttet inn på hengerne, dette på grunn av at elgen holder seg rolig når det er mørkt. Under flyttingen ble det en stopp på Statoil i Elverum for å avkjøle elgene, før de friske og raske kom til Campus Evenstad, der de hoppet ut og begynte å spise. Der fikk de også hilse på et stort antall internasjonale studenter, noe som var en stor opplevelse for mange av elevene.
Formålet
Elgen er en stor ressurs i innlandet, men også tidvis en plage for skogeiere. Seks grunneiere ønsket derfor å kunne fortsette arbeidet som det gamle elgsenteret gjorde, men rette arbeidet mer inn mot forskning og undervisning. Dette for å få vite mer om elgene og hvordan de opplever naturen rundt seg. På Evenstad får derfor studentene forske på elgene, men det er fortsatt også mulig for folk å se på og hilse på elgene. På grunn av at elgen er en så stor ressurs, var målet for det gamle elgsenteret var at det skulle handle om kunnskap om elg, bruken av den og alt annet som følger med elg.
På Campus Evenstad
Elgene ser ut til å trives godt på Campus Evenstad, og elgrøkter Jesse Gaudet har passet godt på dem helt siden de kom. Han er hos elgene hver dag for å fore dem og se til at alt er bra. De fores med kraftfor som opprinnelig er laget for hjort, noe som ser ut til å fungerer bra. I tillegg fores de med silo på vinterstid, og noen ganger får de litt kvister i tillegg. Alle tre har lagt på seg etter de kom til Evenstad, så det ser ut til at foringsplanen fungerer. Jesse pleier å lage en plystrelyd hver gang han kommer med maten for å symbolisere at det er foring, og det er tydelig å se at de skjønner hva det betyr. Idun og kalven hennes kommer i full fart mot foringsstasjonen, mens Ronja holder seg litt mer i bakgrunn. Jesse har fortalt at Idun er sjefen, så han må fore Ronja på en annen foringsstasjon for at hun skal få spist.
For Jesse er det viktig at han har god kontakt med alle tre elgene, og han har jobbet mye for å få de mer sosiale mot mennesker. Idun er veldig sosial og kjælen, så når han går inn til dem kommer hun bort til ham og vil ha kos med en gang, mens kalven hennes er mer uforutsigbar og ikke alltid til å stole på. Jesse prøver å holde Ronja litt avstand, men han lar henne ta kontakt hvis hun ønsker det. Ronja er da heller ikke så vant med folk som Idun og kalven hennes. Årsaken til det, er at Idun og kalven hennes - sammen med andre elg - i lengre tid stått i innhengning i Sverige. De har dermed rukket å bli noe tamme, og dermed egnet til å gå på utstilling. Ronja derimot, er en villelg fra Stor-Elvdal.
Det har vært noen krangler mellom Ronja og Idun, og selv om Ronja er størst, er det alltid hun som gir seg. Jesse sett at til og med kalven har begynt å utfordre Ronja, og synes det er spennende å følge med på den sosiale strukturen deres. Det det minner litt om en hesteflokk, ifølge Jesse.
Dette prosjektet er iallefall uvurdelig for å få vite mer om elgen og dens vaner, og elgforskningen på Campus Evenstad vil nok gi gode resultater i mange år fremover.
